Sliping
Alle whisky -destillerier må ha en eller flere kverner. Sliping er ikke bare viktig fordi det er det første trinnet i hele produksjonsprosessen, men også fordi forholdet mellom grove til fine partikler i det frestede kornet betydelig påvirker sakkarifisering og vortfiltrering. Disse påvirker på sin side gjæring og destillasjon av den nye ånden, noe som gjør sliping av grunnlaget for hele prosessen.
Bakken malt blir kollektivt referert til somgrist, som består av skall, grove partikler, fine partikler og mel. Mens all malt passerer gjennom kvernen, må det tas forsiktighet for å minimere skader på skallet. Intakte skall spiller en viktig rolle under sakkarifisering, da de danner et naturlig filterbed på Lauter Tuns silplate, slik at vørter kan filtreres mer effektivt.
Forholdet mellom grove og fine partikler til mel må være nøye balansert. Hvis det er for mange fine partikler, kan de tette de perforerte filterplatene, noe som gjør wort separasjon vanskelig. Hvis melinnholdet er for høyt, kan det klumpes når det blandes med varmt vann og oppløses dårlig. Derfor må hvert destilleri bestemme det optimale slipeforholdet i henhold til den spesifikke utformingen og funksjonen til dets sakkarifiseringssystem.

Mos
Mens sliping av malt er viktig, er mosing (sakkarifisering) det viktigste trinnet i whiskyproduksjon. Hvorvidt et destilleri kan oppnå høyt alkoholutbytte og opprettholde produktkvaliteten, avhenger i stor grad av effektiviteten til mosprosessen. Ineffektiv mosing påvirker ikke nødvendigvis smaken av den nye ånden, men det resulterer nesten helt sikkert i et lavere alkoholutbytte.
Under spiring gjennomgår bygg modifisering, men bare en liten del av stivelsen blir omdannet til sukker som gjær kan gjære. Den primære rollen til modifisering er å bryte ned celleveggene og proteinstrukturene som omslutter stivelsesgranulatene. Hensikten med mosing er å tilsette vann og skape de riktige forholdene for å konvertere disse frigjorte stivelsene til gjærbare sukkerarter.
For malt whisky er kornet som brukes fullt malt bygg, som allerede er endret under spiring. Som et resultat kan stivelsen gelatiniseres ved relativt lave temperaturer under mosing. Derfra avhenger prosessen av å opprettholde optimale miljøforhold for enzymatisk aktivitet. Disse enzymene er svært følsomme for faktorer som temperatur, pH og mosekonsentrasjon, og de krever tilstrekkelig tid til å fullføre konverteringen.
I kontrast er kornhisky typisk laget med 85% til 90% umaltede korn, for eksempel mais eller hvete. I disse kornene forblir stivelsesgranulater låst i intakte cellevegger og proteinstrukturer. For å bryte dem ned, kreves det høyere temperaturer for å først gelatinisere stivelsen før enzymatisk sakkarifisering kan oppstå.

Gjæring
Det er mange likheter mellom gjæringsprosessene med whisky og øl, men den største forskjellen ligger i behandlingen av vørteren. I ølproduksjon må vørteren kokes før gjæring for å eliminere risiko for bakteriell forurensning og for å deaktivere gjenværende amylase. I kontrast er whisky wortikke kokt, noe som betyr at amylasen forblir aktiv og fortsetter å bryte ned større karbohydratmolekyler i mindre sukker som gjær kan metabolisere under gjæring.
Fartøyet i et destilleri der gjær vokser og reproduserer kalles enFermenteringstank. Destillerier må skape et optimalt miljø og gi tilstrekkelige næringsstoffer for gjærvekst. For å oppnå effektiv gjæring inkluderer nøkkelfaktorer sukkerkonsentrasjon, gjærdosering, pitchingtemperatur og gjæringstid.
Generelt kan gjæringsprosessen deles inn i fire trinn:
1. Gjærpitching (input Stage)
Sukker er et næringsstoff som mange mikroorganismer konkurrerer om. For å forhindre forurensning av uønskede bakterier, må gjær tilsettes så snart som mulig. Hvis det er en forsinkelse, kan vørteren bli infisert ofte av melkesyrebakterier. Disse bakteriene konkurrerer ikke bare med gjær om sukker, men produserer også overflødige sure forbindelser, og senker pH, noe som kan føre til ufullstendig gjæring, redusert alkoholutbytte og luftmak. Jo mer gjær som er lagt opp, jo raskere kan gjæringen fortsette.
2. Aerob gjæring
I løpet av få timer etter pitching begynner gjæren å formere seg raskt takket være oksygenet oppløst i vørteren og tilgjengeligheten av sukker og næringsstoffer. Etter to til tre generasjoner av celleproduksjon blir oksygentilførselen tømt. Når karbondioksid bygger seg opp og danner et lag på væskeoverflaten, forhindrer det ytterligere oksygenabsorpsjon. På dette tidspunktet slutter gjæren å reprodusere og overganger til den anaerobe fasen.
3. Anaerob gjæring
Dette er hovedfasen i alkoholproduksjonen. Fermentering produserer imidlertid ikke bare etanol. Gjær bryter også ned andre forbindelser i maltet, og produserer små mengder kongenerer-et begrep for forskjellige biprodukter av gjæring som bidrar til åndens smak og aroma. Disse forbindelsene spiller en avgjørende rolle i å skape den særegne karakteren til whisky og kan ikke erstattes av aldring av tønne alene.
4. Fermenteringslutt
Når det tilgjengelige sukkeret er tømt, bremser gjæringen og til slutt stopper. Alkoholkonsentrasjonen nivåer av. Et effektivt destilleri må opprettholde en godt koordinert produksjonsrytme-mashing → gjæring →, med hvert trinn tett koblet. Blant disse er gjæring det mest tidkrevende trinnet i å forvandle malt til ny Make Spirit, og det er grunnen til at gjæringstanker typisk er de mest tallrike fartøyene i et hvilket som helst destilleri.

